Inverness – Fair Isle 11. – 13. juli
Ute av kanalen og i rom sjø etter nesten en uke. Kapteinen strålte ved tanken på vind i seilene (og å hoppe i seilklærne igjen?). Hans bedre halvdel hadde derimot fått smaken på det gode kanal-liv og hadde definitivt ikke den samme dragningen mot sjø, kulde, ullundertøy og seilklær som gir lille (les lave) meg den samme noe klaustrofobiske følelsen som gummibukse og -jakke med to lag stikkende ulltøy under ga en gang på 60-tallet. Handlingslammelse er antakelig en god beskrivelse på meg der jeg sitter med hodet trukket ned mellom skulderbladene (eller skuldrene heist opp over ørene) inni en diger, fleeceforet krage som, grunnet overnevnte posisjon rekker godt over hodet. Over det igjen, en signalgul hette som sperrer for både utsikt og innsikt. 
Fersk havseiler på vakt.
Når situasjonen krever at du må bevege deg, hale noen tamper, gå på dekk eller lignende byr det på utfordringer. Likevel er ingen utfordring større enn å gå på do. Av med støvler, hansker og lue. Så må du kvitte deg med redningsvesten (med en særdeles fiklete lukning), så finne glidelåsen i seiljakka og vrenge seg ut av den. Så er det av med seler og seilbukse + ullbukse(r) x 2 eller 3 før du, etter dobesøket, må reversere prosessen. Er du ikke varm før du starter (og tro meg, det er du aldri), er du i alle fall varmere når du er ferdig. Når du har frivakt er det like enkelt bare å legge seg på rygg med alle klærne på. Trøsten her er at stillingen byttes FOR deg hver gang båten ruller og du ruller med – først til den ene siden så til den andre. Jeg er egentlig fan av litt brede senger, og det fungerer kjempefint når man går fra havn til havn. Derimot er det pokker så langt å trille halvannen meter til hver side hver gang båten ruller. Jeg skjønner nå hvorfor ekte havseilere ligger i trange og mer “ettersittende” sjøkøyer. Jeg begynner også å ane forskjellene mellom en kystseiler og en en ekte havseiler – både personen og båten. Kapteinen definerer både Ymir og seg selv inn under havseilerkategorien, og har nok en drøm om at jeg også kvalifiserer til den kategorien etterhvert. Jeg er egentlig ganske glad i sove på nettene og sette landbein på et varmt badegulv etter 6-8 timers søvn, – så sorry, Captain, jeg vet ikke om jeg noen gang vil elske dette havseilerlivet, men jeg kan strekke meg til å prøve å tåle det…!
Vi hadde til slutt bestemt oss for alternativ 3 – Shetland. Det innebar for meg en første innføring i havseiling. Vi krysset ikke et hav, men vi skulle seile lenge og langt uten land i sikte. Kapteinens planer omfattet et stopp på Fair Isle, en liten øy mellom Orknøyene og Shetland – 190 nautiske mil fra Inverness, dvs 30-35 timers seiling. Denne morgenen var det nydelig, og livet smilte til oss begge. Med god bør bakfra og strømmen med oss, fosset Ymir av sted i 7-8 knops fart. Det er ganske radig for en dame på 13 tonn. Vinden fortsatte å blåse fra sydvest, men økte på en god del utover kvelden og natten. Det ble mye rulling, og det som kjerringa syns var grov sjø, syns kapteinen var lite sjø. Så får man være enige om å være uenige. Timene gikk langsomt langt der nedi kragen. Det var kaldt, det var mørkt og det var kjedelig. Kapteinen plystret (!) der han tuslet rundt på skuta. Man (han) har da alltid et eller annet å finne på! Min mage var ikke så fornøyd når jeg satt nede og leste lenge av gangen, oppe var det for mørkt – og så mye annet var det ikke å finne på. Vi gikk to timers-vakter, men en ridderlig kaptein lot kjerringa sove en god del av natten. Han skjønte intuitivt hva kjerringa trengte. Neste morgen: Oh, lykke! Ferdig rullet, varm kaffe og en liten stund med dieselvarmer’n i gang! Den nye dagen grydde – ennå 10 timer til målet, men noen timers søvn og den gode varmen fikk humøret opp adskillige hakk. I 14-tiden fikk vi land i sikte, og 15.45 lå vi trygt fortøyd long side med «Nelli» fra Norheimsund.
“North Haven” på Fair Isle. Der det er hjerterom er det husrom! Seilere tar som regel godt vare på hverandre. Da vi dro var det ti båter her!
Fair Isle
En liten øy cirka 40 nautiske mil fra Shetland. Noen og femti innbyggere, noen tusen (?) sauer og millioner av fugler utgjør i hovedsak livet på øya.
Hvordan kan man beskrive Fair Isle? Øya gjorde i alle fall et sterkt inntrykk. Oppsummert: Får du muligheten en gang i livet – dra til Fair Isle! Her er et helt unikt landskap med bølgende, grønne heier som ender i klipper som stuper ned i havet. I klippesidene hekker sjøfugl av alle slag, og på toppen, der det er torv å lage huler i; lundefugl. 
Landskap med heier og klipper som stuper ned i havet. Irrgrønt gress som blir godt gjødslet av de tusenvis av sauene som beitet over alt.
Kilometervis med steingarder som en miniatyr av den kinesiske mur. Enkelte steder forsvant de over den nærmeste heia for så å dukke opp igjen på neste hei og forsvinne i horisonten. Utrolig så mye stein som finnes her!
Noen av “innbyggerne” søker ly for vinden som som regel blåser over øya.
Lundefugler var det også massevis av – noen artige små skapninger som i liten grad lot seg affisere av nærgående turister/fotografer. Ikke før vi var under en meter unna labbet de litt vekk. 
Kvelden nytes i strålende sol.
Se så fin jeg er!
Klar,
ferdig,
FLY!
Lundene er dårlige flyvere, men kommer seg da på vingene. De er snarere til å dukke enn å fly hvis de ligger på vannet og kommer i veien for båten.
Tur på øya. Her den lille kirken syd på øya.
Museet drives på frivillig basis og er åpent noen dager i uken.
Masse informasjon, bilder og gjenstander. Artig med en ordliste som viser mange ord av norsk opprinnelse!
Fair Isle vil for mange (de fleste?) først og fremst forbindes med strikkeplagg med spesielle mønster. Mange flotte, gamle strikkeplagg var samlet på museet.
South lighthouse – et tilsvarende, North lighthouse, finnes ved innseilingen fra nord.
På klippene øst for North Haven.
Et godt liv for folk og dyr. Ingen av artene som lever her synes å ha særlig mange naturlige fiender, noe som gjør at dyr og fugler heller ikke er særlig redde. Her noen høner (og en stolt hane) på tur rundt huset.
Øyas eneste butikk og postkontor. Her finner man det meste av det man trenger, og noen lokale produkter. 
Verdens skjønneste, sjenerte, uskikkelige gjeterhund! Hun stakk stadig av for å samle “sine” sauer i et hjørne av innhegningen. Det skulle hun absolutt IKKE i tide og utide, i følge eieren. Sauene så ut til å tenke: “Å, der kommer den masebikkja igjen. Ja, ja, vi får løpe dit hun vil, så slutter hun vel å jage rundt.”
Naboens sauer var derimot ganske uinteressante. De var ikke hennes ansvar, og fikk derfor ingen oppmerksomhet.
Scottish National Trust “driver” øya sammen med grunneierne. Gjennom denne organisasjonen kan man melde seg til tjeneste (sommerleir) et par-tre uker. Som deltaker blir man innkvartert i et felleshus, bespist av de ulike bøndene og satt til alminnelig gårdsarbeid, som her som saueklipper. Denne sauebonden ville at hennes sauer skulle klippes med saks (akkurat maken til min nye, kostbare hagesaks av engelsk opprinnelse!). Det ga bonden mulighet for en total “make-over” og kontroll av klover, pels og generell helsetilstand. Venstre forbein og høyre bakbein ble bundet sammen. Sauen kapitulerte da den skjønte at den ikke kom noe sted, og lå stort sett helt i ro mens klippingen, klovklippingen og helsesjekken foregikk.
Grottetur
I området rundt North Haven var det masse grotter. Inni grottene holdt det til mye sel, som nysgjerrige tittet frem over vannflaten der vi rodde innover. Det er stor forskjell på flo og fjære i dette området, så det ble en kamp mot klokken for å komme ut før vi ble innestengt! Vi lå langflate i jolla for å komme inn den lave åpningen, og lå enda flatere da vi gikk ut en liten stund senere. Etter å ha passert åpningen på vei inn åpnet grotten seg. Det var utrolige farger og nydelig lysinnfall. Selene ble mer og mer stresset jo lenger inn vi kom, så vi snudde båten for ikke å plage dem. 
Åpningen krympet for hvert minutt!
Vi rodde et godt stykke innover.
Fair Isle Airport
Flyplassen på Fair Isle består av en flystripe der det øverste torvlaget er fjernet, et hus på 20-30 kvm som fungerer som innsjekk/bagasjehåndtering/flykontroll/ankomst/ turistkontor – og en vindpølse. To daglige avganger og ankomster med forbindelse til Shetland med et 6 seters fly.