Fair Isle var definitivt et høydepunkt, og det var nesten vanskelig å rive seg løs. Neste etappe var 8 timers seiling til Shetland – nok en gang over åpent hav. Litt tøffere i trynet, og med et(t) hav av erfaring, satte den nybakte havseileren og kapteinen ut nærmere elleve om kvelden. Havna var fylt til trengsel. Ni båter lå i havna da vi kastet loss, en diiiiger, svensk båt overtok vår plass, og vi møtte to til på vei ut av North Haven. Vi dro med andre ord i grevens tid!
Farvell, Fair Isle, vi kommer nok tilbake en gang!
Min ridderlige kaptein tok igjen det meste av nattskiftet mens kjerringa sov sin søteste skjønnhetssøvn. Om skjønn var en dekkende beskrivelse for det trøtte trynet som stakk frem i 5-6 tiden på morgenen er vel heller tvilsomt. Om nattesøvnen ikke hjalp nevneverdig på det ytre, gjorde det godt for humøret. Blide og utsovete kjerringer som står ved kapteinens side mens dagen gryr og Shetland dukker frem fra horisonten skal man slett ikke kimse av. Noen investeringer er rett og slett verdt omkostningene, – ikke sant, Captain?
Kapteinen til rors en tidlig morgenstund
Vi nærmer oss Lerwick
Lerwick (Leirvík) er en av kapteinens “hjemmehavner”. For tredje eller fjerde gang seilte han inn i gjestehavna, og atskillige døgn er tilbragt her med annet mannskap – blant annet årets 17. mai – med tog gjennom gatene og besøk på “Kims bar” (Kim fra serien Himmelblå). Kjerringas følelse av å være på ekspedisjon avtok litt når havna mer eller mindre var fylt opp av norske seilbåter – og en snekke og en robåt! Nordsjøen virket med ett litt mindre og mer tilgjengelig når noen prosent av av den norske fritidsflåten hadde tatt sjøveien over. Og jeg som trodde vi var langt hjemmefra! Her møtte vi nordmenn som verken hadde flere ukers avspasering (som kjerringa) eller var pensjonister (som kapteinen), og som hadde hevet seg utpå bøljan blå i vikingenes seil- og fotefâr for tre skarve uker. Robåten tilhørte riktig nok Ragnar Thorset med snekka som følgebåt, men jeg er nok et par ekspedisjonsillusjoner fattigere.
Ragnar Thorseths lille konvoi mellom seilbåtene.
Vi ble hjertelig hjulpet i land kl. 07.45 av mannskapet på båten vi la oss utenpå. Som før nevnt: Seilere er (med svært få sørgelige unntak) allright’e folk!
Det var godt å komme i land, godt å dusje (!) og hyggelig nesten å komme “hjem”. Her hang det shetlandske og norske flagget side om side. Vikingene må ha gjort et godt inntrykk den gangen for tusen år siden, eller så slaktet de de fleste innfødte slik at de vi nå møtte egentlig var like norske som oss. Uansett: Man blir tatt vel i mot som nordmann på Shetland!
Her finnes også en “Yacht-club”! Det gir antakelig leseren assosiasjoner til hvite poloskjorter, seilersko, marineblå blazere og longdrinks på terrassen. Mitt til nå eneste (midlertidige) medlemsskap i en Yacht club ga få muligheter for longdrinks og konversasjon i standsmessige omgivelser – men derimot mulighet for å ta en dusj for GBP 1, vaske klær for GBP 2 og ta en øl sammen med en gjeng ekstremt høylytte briter som – uten overdrivelse – sa “fucking” og “fuck” flere ganger i hver eneste setning – m.a.o. milevis unna det du (og jeg!) kanskje trodde. Klubben lå for øvrig flott til noen hundre meter fra gjestehavna, og fungerer vanligvis som et hyggelig samlingssted for seilere på kveldstid (ifølge kapteinen). På havnekontoret utstyres man med egen nøkkel etter havneavgiften er betalt, så de ulike fascilitetene (dusj, vaskemaskin og internett) er tilgjengelige hele døgnet for en rimelig penge.
Vakre gater i sentrum.
En liten bystrand – i alle fall på lavvann. Bygningene sto ute i vannet. Her bor man med sjøgress i hagen….og båten på verandaen
Sentrum var en labyrint av trange gater, smug og trapper. 
Innimellom fikk vi et lite glimt av livet bak murene!
Siste dagen fikk vi med oss det flotte muséet. Det var en opplevelse, og er et “must” hvis man er i Lerwick. Vi ble ledet gjennom Shetlands historie fra de aller tidligste tider frem og til i dag. Bygningen var flott og utstillingene lagt opp slik at man naturlig beveget seg fra epoke til epoke – visualisert ved hjelp av posters og bilder, funn etter arkeologiske utgravninger og annet materiale. I tillegg finnes det en god og forholdsvis rimelig restaurant her med mange stjerner på Tripadvisor. Se mer på http://www.shetland-museum.org.uk/
Så var seileventyret over for min del – for denne gang. Ferden tilbake til gamlelandet gikk med ferge til Aberdeeen (15 timer i en stol – sukk) og fly via København til Oslo.
Der forsvant kjerringa med fergen! Bilde tatt fra Ymir.
Farvel, Shetland!
Så var kapteinen overlatt til seg selv og sitt valg om å krysse Nordsjøen alene…