16. juni Gravdal – Reine
Det er alltid et styr å komme seg av gårde. Mens kjerringa tar ansvar for å vanne blomster, re senger til huspasserne, kjøpe kattemat, plante de siste plantene osv på hjemmefronten før avreise, har kapteinen kontroll på skuta og alle eventuelle muligheter for motorhavari og feil på noe av det store antallet tekniske installasjoner og andre ting som kan gå galt. Med bilen pakket full av en noe tilfeldig sammenrasket feriegarderobe som spente fra badedrakt til dunjakke, raggsokker, lue og votter (kjerringa), kapteinens omfattende garderobe i ull + en T-skjorte, sengetøy, håndklær, mat og halvfulle vinkartonger i ulik valør, var vi nesten klare for avgang. Alt skulle bare inn i båten og pakkes ut først.
Ut Buksnesfjorden var det store spørsmålet: Skulle vi seile sør eller nord? Fjorårets tur gikk nordover, og vinden var på nordlig, så da var saken klar: Vi vendte bauen sørover. Med vind i seilene satt vi kursen mot Reine. Fantastisk vær, men skikkelig sur nordavind. Bra, syntes kapteinen. Kaldt syntes kjerringa.
Lofotveggen tronet majestetisk på styrbord side, babord lå Vestfjorden og glitret i sola som uskyldigheten selv. Vi har sett han verre, for å si det sånn. Han er mindre godhjerta når orkanen rir. I fjor vinter forsynte han seg for eksempel grovt med kalesje-seksjoner fra båten, rev opp glidelåser og fester og vekk var halve kalesjen. De dagene sitter kapteinen i sin varme stue noen mil lenger øst og vokter skuta via allslags nettbaserte overføringsenheter. Temperatur og fuktighet inne og ute, kameraovervåkning, vindretning og ikke minst vindstyrken. Han hadde ingen kalesjevarsler, så den kom faktisk litt overraskende. Ellers skal du være god for å overraske kapteinen med noe som helst, han er forutseende når det gjelder det meste.
Reinebringen i syne! Kapteinen hadde besteget fjellet uken før, og var begeistret for gjensynet. Tidlig på’n som vi var, var det god plass på gjestebrygga. Midnattsola snek seg inn over Einangen i Bunesfjorden (et «hakk» i Lofotveggen) mens vi nippet til ankerdrammen. Livet er ikke så verst på seilbåt, og dette var en god start!
