17. juni Reine – Støtt
Morgenkaffe – morgenlykke. Kaffe i pysjen med utsikt til et av Norges flotteste fiskevær og mest populære reisemål. Ennå var vi ganske alene som turister. Rusletur i sola, is på brygga, kaffe på bua – og der hørte vi plutselig vår gamle kollega og tidligere leieboer! Trivelig møte i solveggen og lenge-siden-sist. Han har hus på Å, og strever, som mange andre i populære ferieområder, med «venner» og bekjente som booker seg inn store deler av sommeren. I perioder så ille at han måtte flytte ut selv. Kun et par ganger i løpet av mange år hadde folk insistert på å betale for seg. Hvor er folkeskikken blitt av?? Heldigvis har vi opplevd dette i liten grad selv.
Farvel, Reine!
Vi ventet på vinden. I 14-tiden kastet vi loss med kurs mot Støtt. Kapteinen ga seg og startet motoren da måkene tok oss igjen.
Lenger utpå – godt utenfor mobildekning og annen tilgjengelighet – ble seilene satt. Avtalen var to timers-vakter. Kjerringa skulle sove først og jobbe siden, men våknet kl. 06.30 av at vi nærmet oss land. Her snakker vi gentleman-fakter! Kapteinen tok alle vaktene, og kjerringa sov som en stein. Fin måte å komme seg frem på, egentlig! Frisk og opplagt og klar for nye eventyr på nye steder. Jeg heiv meg på sykkelen og utforsket øya, mens kapteinen sov ut hundevakta.
Tidlig morgen på vei inn i havna på Støtt.
Les mer om Støtt gamle handelssted og Støtt brygge her. Under noen bilder fra øya.
Da vi var innom Støtt i 2014 hadde neste generasjon overtatt handelsstedet og så smått begynt å sette i stand husene. De hadde åpnet restaurant i det gamle butikken, med en permanent utstilling av Kaare Espolin Johnsons kunst – velvillig utlånt av Kaares sønn, Gisle. Nå var også loftet satt i stand som et «konferansemuseum».
Dette må være en av de mest spektakulære konferanserommene i verden, i et museum. Lokalene, med plass til over 80 gjester, blir i tillegg brukt til bryllup, runde dager og andre festligheter. Veldig spesielt og flott.
Nydelig dekket bord i spesielle omgivelser.
Matvrak: Kjerringa liker god mat, og kapteinen liker å bli mett. Vi bestilte bord til kvelden, og gledet oss til middag. Maten ble fremhevet spesielt i alt vi hadde lest om Støtt på forhånd. Her var kortreist og ureist fisk og sjømat. Denne dagens to valg var hvalkjøtt og kveite, med en forrett og dessert hvis man ønsket det. Vi hadde høye forventninger, godt underbygget av prisen. Sausen var god, resten var greit. Kjerringa kunne lett fikset dette selv. Da er jo en del av vitsen borte. Måltidet hadde vært litt mer greit med mer mat. Porsjonene var så små at vi kastet oss over spekematen i båten da vi kom tilbake. Jeg trodde den tiden da du måtte hjem for å spise etter en bedre middag var forbi. Servicen var derimot upåklagelig.
(Vi fikk vite at det vanligvis (før korona’ens inntog) serveres buffét med det havet har å by på , og det er antakelig en langt bedre «deal». Uansett: Støtt er et unikt sted og vel verdt et besøk!
Båtfolk: Vi fikk ikke plass inni vågen, der long side-mulighetene var erstattet av litt for små båser. I samtale med dem som driver stedet, kom det frem at det fantes muligheter for større båter ved de andre bryggene. Vi endte på Johannes-brygga i innseilingen, og hadde det bra der. Flott anlegg, men temmelig forfallent, dessverre. Do, dusj, vaskemaskin og tørketrommel på land.
Vi tilbragte natten på Støtt, men dro videre mot Træna tidlig neste dag.