Dalsvågen, Dønna 25. – 26. juni
Gårsdagen ble laaaaang. Start fra Ylvingen i passe late-seg-ferie-frokost-tid. Farvel til Lille My og Fredrik, som skulle utforske området noen dager til før kona mønstrer på i Sandnessjøen om noen dager. Gutter: Finn dere eldre damer! Da går man av med pensjon samtidig og mannskap er alltid for hånden. Både kapteinen og Fredrik er nå prisgitt det de får tak i fra rundt-omkring, men bare så det er sagt: Begge to var svært så fornøyde med det de hadde funnet til nå.
I etterpåklokskapens lys ser man egentlig ting veldig klart. Evalueringen av gårsdagen gikk på for langt strekk, altfor mange timer, “perler” som ble forbiseilt på grunn av dårlig planlegging, altfor mye motvind, for lite (=ingen) sol og dårlig utsikt. De syv søstre forsvant i tåka, og sikkert mye annet spennende også. På slutten blåste det godt opp fra nord, og vi måtte finne havn. En flott, privat (viste det seg..) brygge inni en kil (Dalsvågen nord på Dønna) ble vårt ankringssted for natten. Og der sov vi godt etter et ørretmåltid fra Coop i Brønnøysund. (Geir, jeg insisterer, nå vil jeg FISKE snart!!! Dette minner da om “Fishing i Valdres”??)
Kapteinen sover best når han har på vekkerklokke, så vi forsover oss ikke til hva som enn måtte vente. I dag skulle vi først til Nesna. Patrick, min gamle SAS-kollega og nå høyskolelektor/formann i båtforeningen tok i mot med et stort smil. 27 år siden vi begynte i SAS sammen, og kanskje 25 år siden vi så hverandre sist? Litt gråere hår og litt lengre hår her, og noen flere kilo og rynker der ? likevel var vi da de samme gamle! Takk Facebook, det er din fortjeneste at våre veier igjen krysses!
Neste økt er egentlig ingen ting å skrive om. Vi hadde ikke lært noe som helst av gårsdagen misere. Kapteinen prøvde å holde motet oppe hos kjerringa, men det blåste, var kaldt, vi kom ikke dit vi ville, og vi seilte og seilte og seilte…………………… Jeg sutret og klaget helt til vi til slutt havnet vi i Tonneshavn med et nødskrik (det blåste hatter og høy) – og det ble slett ikke verst….. (Følg med!)
Stemningen var heller påklagelig.