Værøy – Sørvågen 30. juni – 1. juli
En halv dag på Værøy. Proviantering på coopen og rusletur til fyret. Nordavinden like sur som den har vært hele tiden, men sola skinner i det minste, og i le for vinden er det faktisk ganske varmt! Enkelte væringer (heter det dét?) hadde endog trukket i sommerantrekk, men rett rundt hushjørnet var det på med genser, bukse og vindjakke igjen. Artig å gå rundt.
Sørland, Værøy
Det kunne like gjerne ha vært et arrangert bilde fra en turistbrosjyre, men plutselig står du der på brygga med fiskeslog på skoene og lukta av fisk som river i nesa. To fiskere sitter på en skøyte og greier garn, to andre karer har røykepause på trappa. En gjeng ungdommer pakker tørrfisk, og innimellom hjellene driver et par stykker på med å skjære ned årets fangst som har hengt der til lufttørking siden februar. Det ER ingen kulisse, her lever og arbeider folk i hverdagen. VI er derimot turisten, kikkeren – riktig nok av det ”veloppdragne” og oppriktig interesserte slaget (og kapteinen har til og med nesten riktig dialekt!), men vi vil alltid oppleve nye steder i et utenfraperspektiv.
Egentlig ventet vi på at Moskenesstrømmen – verdens største malstrøm i volum – skulle roe seg såpass på fjære sjø at vi kunne passere. Hvem har ikke lest Jules Vernes og andres hårreisende beskrivelser og sett dramatiske bilder og tegninger av strømvirvler som tar både ”mann og mus”? Kapteinen hadde lest seg godt opp på strømningsforhold i Den Norske Los, og funnet et godt vindu for overseiling. Etter å ha ventet både lenge (men ikke lenge nok for fjelltur) og vel (flott spasertur til fyret), var kapteinen klar for nye eventyr, og avreisen ble fremskyndet med et par timer. Jeg vet ikke om det var vår lokale båtnabos lattermilde kommentar: E’ dokker redd før å bi’ tatt av straumen? som gjorde utslaget? Her var det uansett lite rom for kjerringas protester!
Farvel, Værøy, hyggelig å hilse på!
På med to-tre lag med ull og vindtøy, votter og lue, redningsvest og egnede sko, og til sjøs bar det – igjen. Seilasen kan kort oppsummeres slik: Litt vind, passe vind, MYE vind!, helt stille, masse vind og bæng! Null vind. Bølgene fulgte disiplinert etter hverandre lenge, så rullet de i alle retninger samtidig, rullet i takt igjen – og forsvant. Kjerringa pustet lettet ut, fremdeles tørr og i live.
Nå var vi i le av Lofotveggen, og det ble plutselig full sommer! Vi skrudde av motoren, kledde av oss noen av lagene med ull, laget og spiste middag og FISKET! Der lå vi og duvet på dønningene med Lofotveggen i bakgrunnen, Mosken sydvest for oss og Værøy i horisonten. Havtåka kom sigende inn fra havet nordfra, la seg over topper og fjell og fulgte sprekker og dalsøkk ned på motsatt side. Vi satt med hver vår fiskestang, blodferskt hvalbiff på tallerkenen og et blikkstille hav som bare klukket mot skutesiden. Fisk var det nok av. Vi stoppet etter to makrell og tre sei.
Sola forsvant bak Lofotveggen, og nattely fant vi i Sørvågen. En fin-fin dag!