Etter ganske nøyaktig to døgn i sjøen, fant vi oss vel til rette “long side” Skirnir, ei solid Colin Archer-skøyte fra Stord.
Vi ligger godt fortøyd longside Skirnir.
Så var det å gjøre seg bedre kjent i Lerwick. Miljøet rundt Albert Dock hvor vi holdt til, var preget av to store floteller i umiddelbar nærhet og flere lenger nord i Lerwick.
Arild og Elisabeth. Albert Dock hvor vi ser masta til Ymir rett bak hodet til Elisabeth, og med to floteller i bakgrunnen.
Bebyggelsen i Lerwick var preget av britisk byggestil i stein og betong. Gatene var smale og ofte uten fortau.
I Lerwick kunne vi også finne ei lita fin sandstrand mellom bygårdene.
På havnekontoret fikk vi nøkkel til lokalene til Lerwick Boating Club. Her kunne vi dusje og vaske klær og om kveldene kunne vi gå hit og ta en øl og snakke med lokale båtentusiaster.
Inn her til venstre gjennom smijernsporten lå et hyppig besøkt etablissement, det offentlige toalettet, for øvrig det reineste vi har sett.
Her, til høyre, ligger, The Lounge Bar, kjent fra TV-serien: “Himmelblå”. Det var her Kim holdt til da han ble borte.
Storbritannia og Fish and Chips hører på sett og vis sammen. Her skiller ikke Shetland seg ut på noen måte. Tvert i mot. Vi visste om et sted hvor varene smakte ekstra godt, så det måtte vi prøve, og vi ble ikke skuffet. Den sedvanlige hysa var både god og velsmakende.
Vi prøver oss på en standard Fish and Chips av beste kvalitet, Elisabeth og Arild.
Dagen etter ankomsten leide vi bil, en nett liten rød Volkswagen, slik at vi kunne få sett oss litt om på Shetland før Elisabeth reiste heim. Vi satte først kursen sørover mot Sumbourgh og besøkte den gamle fyrstasjonen på Sumbourgh Head. I løpet av siste året hadde de bygt opp et helt nytt museum der som vi besøkte.
Gamle hustufter like ved flyplassen på Sumbourg
Fyret på Sumbourgh Head. Selve fyret er automatisert og virker som før, men fyrstasjonen er gjort om til museum.
Under siste verdenskrig ble det satt opp en radarstasjon på Sumbourgh Head. Kontrollrommet er rekonstruert og er en del av museet på fyrstasjonen.
Da vi dro nordover igjen, kjørte vi en alternativ vei nærmere vestsiden av øya. Topografien her skilte seg ut med sine gressletter og hvite strender.
Landskap fra vestsiden av sørlige del av øya Mainland på Shetland.
Shetlandsponnien er nesten som en del av landskapet. Vi treffer på den nesten
overalt i landskapet.
Vi gjorde et stopp i Sandwick som ligger på østsida av øya. Her tok vi en kaffepause på en kafe med et privat lite museum som det var nærliggende å kalle: “De Sandwickske Samlinger”. Vi fortsatte til Scalloway hvor vi besøkte Scalloway museum. Museet drives av “The Shetland Bus Friendship Organisation”, og en stor del av utstillingen dreier seg om Shetlandbussen, båttrafikken over Nordsjøen under siste verdenskrig.
På museet fikk vi låne nøkkel til ruinene av Scalloway Castle, en gammel middelalderborg.
Scalloway Caslte, eller det som er igjen av det.
Inne i borgruinene var det hengt opp tavler med informasjon. Da vi ikke alltid tok oss tid til å lese, var det praktisk å ta bilde av tavlene i stedet.
New Street i Scalloway.
Før vi dro tilbake til Leirvik, kjørte vi en tur ut på Trondra og Burra, to øyer med broforbindelse til land like sør for Scalloway. På Burra fant vi i enden av veien en bondegård i gammel stil. Her måtte vi stoppe og studere dem gamle byggestilen samt å se på sauene som nettopp hadde lammet.
Gammel Shetlandsk bondearkitektur.
Torsdag 14. mai forlot Elisabeth oss og tok et tidlig fly fra Sumbourgh, men allerede samme dag fikk vi selskap av flere seilbåter fra Trøndelag. Vi møttes både på Båtklubben og på The Lounge Bar samt at vi besøkte hverandre om bord.
Til tider var det høy stemning på The lounge Bar. Men for øyeblikket er det bare Arild som klonker litt på pianoet.
En liten whisky om bord hos Kenneth på If… hjelper tydeligvis godt på humøret. Arne, Arild og Per Gunnar.
Her ligger vi sammen med bare trønderske seilbåter. Fra venstre: Splitter Pine, Ark Mari, If… (utenpå Ark Mari), Ymir (bak If…), Toman (utenpå Ymir), Linnea (bak Toman) og katamaranen husker vi ikke navnet på.
Båter på langtur som oss, trenger proviant av mange slag. Noe av provianten kan det lønne seg å kjøpe tollfritt. Ei forretning som hjalp godt til med det formelle, var Zetland Bond. Vi ble hentet på kaia og skysset tilbake da vi hadde fått det vi syntes vi behøvde.
Lokalene til Zetland Bond var ikke blant de mest innbydende, men til gjengjeld var servicen god, og så hadde vi det vi trengte av tollfrivarer.
Vi syntes vi hadde gjort forholdsvis beskjedne innkjøp.
En av hensiktene med å seile til Shetland, var å feire syttende mai i litt alternative omgivelser sammen med venner av Norge i på Shetland. Klokka elleve på formiddagen var vi samlet på kaia. Snart var toget i gang. Musikkorps hadde vi ikke, men vi hadde to trommeslagere Per Gunnar og Halvard fra henholdsvis If… og Splitter Pine. Ellers sang vi av full hals Ja vi elsker og Norge i rødt hvitt og blått. Etter en stor runde gjennom Lerwick var vi tilbake der vi startet og avsluttet med å synge Ja vi elsker. Etterpå var det kaffe i metodistkirken, men der takket vi nei. Vi hadde identifisert ei luke mellom lavtrykkene og tidevannsstrømmene gjennom sundene på Shetland tilsa at vi måtte dra nå. Færøyene neste.
Syttendemaitoget på Shetland 2015 på vei langs Commersial Street i Lerwick.
Runden gjennom byen er nesten fullført
Nå er det gjort. Syttendemaitoget er ankommet endestasjonen for 2015. Bare en siste adjø til gutta før vi stikker til havs.