Vestover mot Færøyene
17. mai-toget i Lerwick var over og da var det på tide å sette kursen videre mot Færøyene og Torshavn.
På vei ut havna i Lerwick.
Vi valgte å seile ut Yell Sound og da var det viktig å beregne tidevannsstrømmen. I dette farvannet kan den nå opp til 7 knop !!
Ruta gjennom Yell Sound.
Vi trodde vi var litt seint ute. Strømkart er ikke alltid like lett å tolke, men det viste seg å bli helt perfekt.
Sjelden å se over 10 knop på plotteren 🙂
Når strømmen er på det sterkeste, er det tryggest å styre manuelt.
Da vi nærmet oss utløpet av Yell Sound, var spørsmålet om vi hadde stående vind mellom nordspissen på Mainland, Point of Fedeland, og de forrevne holmene utover. Vi tok sjansen, og det holdt godt. Da vi kom ut av vindskyggen ved ytterste odden, fikk vi god vind, og så lå åpne havet foran oss.
Skal vi satse på å legge kursen mellom nordspissen av Mainland og holmene utenfor.
Det forrevne Point of Fedeland.
Gruney heter den største holmen utenfor Point of Fedeland.
Kartprogram på PC som supplement til plotteren gir god oversikt.
Utpå ettermiddagen hørtes plutselig et kraftig sukk like utenfor skutesiden. Det viste seg å være en hval som var oppe og pustet. I over et kvarter kretset den rundt båten og var stadig oppe og viste seg. At det var en vågehval var lett å se på den karakteristiske hvite flekken på sidene.
Spennende besøk av en vågehval som lenge kretset rundt båten.
Et annet besøk vi hadde, var av en forkommen titing. Den ville absolutt være under dekk. Etter et par forsøk på forvisning, fikk den lov å være på toalettet, men den ble siden funnet død, dessverre klemt i hjel mellom to vannkanner.
En forkommen titing ville gjerne hvile og varme seg om bord hos oss.
Det føltes nok sikkert godt å kunne sitte lunt under dekk i stedet for å kjempe for å holde seg svevende over det ugjestmilde havet.
Vi stevner vestover !!
Tidlig på morgenen 19. mai begynte vi å sjeldne konturer av fjell i disen. Vi nærmet oss Færøyene.
Færøyene i sikte.
Vi hadde kurs mot Torshavn og kom inn nord for Nolsøy. Det hadde vi planlagt lenge, for da ville vi få stående vind helt fram til havneinnløpet
Til og med I-pad kan brukes til noe fornuftig som for eksempel å speile radarbildet fra plotteren.
Vi nærmer oss Torshavn. Nolsøy om babord.
På overfarten hadde vi valgt å holde litt mer nordlig kurs på grunn av værmeldingene som spådde nordlig vind. Vi kom derfor inn mye lengre nord enn den planlagte ruta som var den rette linja mellom Yell Sound og innseilingen til Torshavn.
Skjermbilde fra PC’en halvannen time før ankomst viser hvor vi var og hvor opprinnelig planlagt kurslinje lå (grønn strek).
Som vanlig på siste strekket mot havn, er vi oppe begge to for å nyte nærværet av land.
Vi er allerede innenfor moloen i Torshavn og har peilet oss inn på lystbåthavna.
Vi valgte den første muligheten vi fant til å legge til kai. Det var forresten samme plassen som Ymir lå ved året før.
Endelig ved kai i Torshavn.
Det tok ikke mange minuttene før tollvesenet var på plass. Vi hadde snakket litt om hvorvidt vi skulle oppgi alt vi hadde av drikkevarer, men vi ble ikke engang spurt. Det var bare å fylle ut noen papirer, så var alt i orden.
Vi lå bra nok der vi lå, bortsett fra en ting. Båtklubbens trådløse nettverk nådde ikke fram dit vi lå. En kar fra havnekontoret viste oss en plass lenger inn hvor vi kunne fortøye. Vi flyttet dit. Da lå vi like ved de nye lokalene til båtklubben og kunne nyte godt av deres faciliteter, dusj, toalett og vaskemaskiner.
Ymirs endelige plassering i havna.
Vi far framme. Nå lå Færøyene for våre føtter. Hvor lenge vi skulle bli, ville blant annet værmeldingene bestemme.