Møyhavna, Brønnøysund 22. -23. juni
“Møyen” er endelig om bord! Hva passer da bedre enn å ligge første natt i Møyhavna? En av de riktig små båtforeningene, med flytebrygge med plass til to-tre båter (pluss ledige båsplasser i selskap med stedets sjarker) og et veldig sjarmerende klubbhus. Alt bygget på dugnad. Et lite sukk om at vi hadde glemt fiskesaker førte sporenstreks til tilbud fra en av ildsjelene om sjarkfiske! Klokka var 22.
Med Oslo-stresset muskulatur, hodet fullt av befaringer og høringsbrev, pc’en under armen og mobilen koblet på nett og jobb-mail, var jeg godt rustet for en gradvis overgang til … – FERIE. Seilerbag’en var full av alt mulig uten at jeg husket helt hva. Pakking på rekordtid. Pakke har jeg jo gjort noen tusen ganger før, så det meste var med; ullundertøy, ullgenser, ullsokker, ullue, ullvotter og tannbørste (uten ull, men for å fjerne “ull” (på tennene)). Ull er absolutt IKKE tull i disse farvannene!
En lammegryte (min bedre halvdel valgte steinbitgryte) fra Ymirs kulinariske reservelager under sofaen, gjorde susen. Møyen sovnet, og det bare etter to slurker vin. Vinen/maten/luren/manglende internettilgang gjorde underverker, for to timer før midnatt var kapteinen og jeg på vei til hullet i Torghatten. Midnattsol, markblomster og en kveldsstille grend. Vakkert, om ikke spesielt varmt. Og hullet ble både nådd, entret og forsert. Veien ned på baksiden var en tanke mer turistifisert enn den veien vi valgte – med trapper á la Nepal, QR-info for folk med smarte telefoner og skilt som viste veien. Vi hadde, på veien opp fra motsatt side, lagt under oss store deler av fjellsiden mot vest i forsøket på å finne attraksjonen. Vi fant i stedet minnestedet etter Torghatten-ulykken i 1988. Sterkt og vakkert.
Veien tilbake gikk innom veeeeldig mange grøftekanter. Landskapsarkitekten kunne bare ikke gå forbi kløver, marikåpe og smørblomster som sto der i skinnet fra midnattsola og med farger som bare 24 timers sol og lys kan fremskaffe! Med plastglasset fullt av markblomster fikk Ymir, den norrøne kjempen, den lille “female touch” som manglet.
Kapteinen holdt klokelig kjeft…
