Reykjavik, nytt mannskap
Det nye mannskapet, Knut (far, 63) og Magnus (sønn, 30), ankom Reykjavik 30. mai, og det obligatoriske turistprogrammet var allerede unnagjort, herunder the Golden Circle i leiebil. Så far & sønn, begge med “sterkt begrenset” seilererfaring, gikk om bord på formiddagen 1. juni med store forventninger.
Geirs Islandske kontakt Jon, som driver turistselskapet GoWest gowest.is og har enorme kunnskaper om Islands historie og tradisjoner, inviterte oss hjem allerede første kvelden. Jon og Maggie tok imot oss som om vi var gamle venner og delte sin kunnskap og erfaring med oss gjennom kvelden. Veldig spennende mennesker!
Tirsdagen gikk med til å sjekke vær og vind og forberede seilturen, med et lite avbrekk for middag på en herlig liten bistro nær havnen, med deilig fiskegryte og mange italienske retter. Sjekk ut Hornid når du er på de kanter….
Den idylliske havnen ved Reykjavik kulturhus.
Den franske soloseileren, Gilles Huot hjelper til med klargjøring av båten. Gilles er lege og jobber 6 mnd. og seiler 6 mnd. Han har masse seilererfaring og har vært i de fleste avkroker i verden. Neste år planlegger han å seile Nordvestpassasjen !!
Jon og Maggie var vertskap for en super hyggelig kveld, med god vin og mat, mange fascinerende historier og interessante diskusjoner.
Hyggelig visitt av tidligere mannskap Arild, som hadde fått sin kjære på besøk.
Imponerende kulturhus i Reykjavik, fin nabo når vi ville varme oss eller Geir trengte å hacke wifi nettverk…..
Nydelig utsikt fra restauranten.
Elegant…, men dyrt.
Spennende arkitektur.
Avreise Reykjavik
Endelig, 2. juni 2015 kl 23.30 forlot Ymir Reykjavik havn, med kaptein Geir og det nye mannskapet. Det var jo temmelig friskt å starte med nattseiling, men alle var utålmodige etter å komme i gang. Og avreisen var av den behagelige sorten, med moderat vind, god stemning og motivert mannskap.
Men etter et par timer blåste det opp kraftig, med vind opptil 35 knop og etter hvert temmelig grov sjø. Det nye mannskapet ble noe grønnere i ansiktene, men den unge hold stilen etter et par turer nedenunder. Ja, han sto faktisk løpet ut og imponerte både skipper og far. Med far gikk det verre, og sjøsyken slo til for fullt. Det ble mange timer med hese brøl og besvergelser, før faenskapen slapp taket.
Den første etappen var i sannhet en heftig introduksjon til seilerlivet.
Utpå formiddagen 3. juni kastet vi anker utenfor det lille tettstedet Arnastapi, rett under Snæfellsjøkull, en av mange isbreer på Island, som også var en aktiv vulkan for 1400 år siden.
Magnus ved roret, før vinden ble riktig sterk og vi hadde nok med å holde oss fast.
Magnus under en time out.
Knut holdt en lav profil i en del timer og brukte mye tid på å studere detaljer i innredning, særlig på toalettet….
Men alt har en ende, og når solen kom og vinden løyet var det straks mer levelig.
Magnus i fortjent hvilestilling mens vi nærmer oss den sørsiden av Snæfellsnes.
Vel utbygd 3G mobilnett langs kysten, alltid online med siminn abonnement.
Ankeret er kastet utenfor Arnastapi.
Magnus og Geir tok lettbåten inn til det sorte sandstranden.
Magnus, som er fotograf, fikk mange gode bilder på turen.
Utrolig vakre omgivelser.
Stranden er dekket av lavasand.
Geir prøvesmaker tang og tare, til tross for utmerket mat på båten…..
Lava på alle kanter.
På svai utenfor Arnastapi.
Senere på ettermiddagen 3. juni, etter mat og hvile, dro vi videre vestover, rundet sydspissen av Snæfellsnes og fortsatte nord-vestover mot Breidafjordur. Sjøen var fremdeles grov, men hele mannskapet var oppegående og det ble en god og lærerik etappe. Vi nådde nordspissen av neset rundt midnatt og satte kursen mot Olafsvik, som så ut til å ha en grei havn, i hvert fall på Google maps. Men havnen var ikke så enkel og vi (mest Geir…) valgte å fortøye utenpå en lokal turistbåt, som også ga skipper og mannskap litt utfordring. Det var blitt langt på natt når vi kunne roe ned, mens vi håpet at turistbåten ikke skulle ut på morgentur…. Og de fromme har jo alltid tur, og turistbåten skulle ikke ut før kl 14.00 dagen etter. Så vi fikk i alle fall vår skjønnhetssøvn, før vi ba turistselskapet om tilgivelse på morgenen. En noe brysk kaptein synes vi var litt trege, så vi kom oss avgårde på rekordtid, med sukat i øynene og ubrukte tannbørster.
Parti fra vestenden av Snæfellsnes, like ved Dritvik, som har en artig historie rundt det litt spesielle navnet. Men det blir for mye drittprat..
Moderat fiskelykke….
Havnen i Olafsvik.
Knut fant ut at våte sokker og krapp sjø er en dårlig kombinasjon. Her er resultatet av et heller ublidt møte med dørken i kahytten.
Den neste etappen ble adskillig mer komfortabel enn de to første, der vær, vind og strøm var på parti med Ymir. Vi nådde havnen i Grundafjordur på ettermiddagen og fikk en flott plass på flytebrygge i sentrum av det lille stedet.
Perfekte forhold på vei mot Grundafjordur.
Nydelig vær og vakre omgivelser.
Spennende fjellformasjoner på vei mot Grundafjordur.
Beste bryggeplass hittil, midt i sentrum.
Jon holder orden på kunder og avtaler mens han venter på middagen.
Jon kom på besøk, og Magnus and Knut serverte en herlig Chili con Carne i båten før Jon tok oss med på en spennende sightseeing tur.
Først tok han oss med til Helgafjell, som hadde en meget sentral rolle for vikingene i området. Fjellet hadde stor religiøs betydning og har ennå en magisk effekt på mange, herunder deler av Ymirs mannskap. Hvis du bestiger fjellet uten å se deg tilbake, og heller ikke snakker til noen (vanskelig for enkelte…), kan du få tre ønsker oppfylt. Vi tror jo ikke på sånt, men det var tre stive nakker som i taushet gikk stien til topps…..
Torolf Mosterskjegg var etter historien en av de første vikingene som kom dit, etter å ha flyktet fra Norge og Harald Hårfagre. Han seilte inn Breidarfjordur og kastet ut høysetestolpene han hadde med. Der stolpene drev i land, styrt av Tor, ville han slå seg til. Dette var rett nedenfor Helgafjell, og Torolf merket med en gang at fjellet hadde en enorm kraft, til tross for sin beskjedne størrelse. Der bygget han sin gård Torsneset og etablerte også et ting nedenfor fjellet, der alle lokale tvister ble avgjort. Mange år senere ble Erik Raude, som var av Mosterskjeggs slekt, dømt til fredløs på dette stedet.
Mosterskjegg gikk inn i fjellet når han døde og vikingene kunne komme i kontakt med ham gjennom å blote (drepe et dyr eller noe og smøre seg inn med blodet) og gå inn i en transe. Og ifølge Jon styrer Torolf fremdeles alt som skjer der….
På kveldstur med Jon.
Helgafjell i sikte.
På toppen av Helgafjell, Jon forteller en engasjert Geir.
Den salige viking Torolf Mosterskjegg bor i fjellet og har alltid en finger med i det som skjer der. Mannskapet trakk hver sine sine visdomsord, som ga viktig veiledning for livet videre……?!
Jon med besøkende utenfor hans hytte nær Stykkisholmur. Hytta er mer enn 100 år gammel, men er fullstendig restaurert i opprinnelig stil og er fraktet fra Reykjavik på trailer!!
På vei tilbake nærmere midnatt.
Vakkert område…
Island er full av kirker i mange spennende arkitekturer.
5. juni etter lunsj dro vi videre østover mot Stykkisholmur, og igjen var værgudene på vår side. Mon tro kapteinen hadde sneket inn et værønske til Tor kvelden før….? Dette var siste etappe for Magnus, som måtte snu nesen mot Reykjavik på lørdag. Vi fikk en god mottagelse i havnen, med plass på flytebrygge midt i byen. Plassen var ikke ideell når vinden sto på, men vi fikk flyttet til en mer skjermet plass litt senere.
Innseiling til Stykkisholmur.
Første kaiplass i Stykkisholmur.
Stykkisholmur havn.
Stykkisholmur ble vår havn i fire dager til ende, ettersom vær og vind var gjenstridige igjen. Men stedet var hyggelig, så vi fikk tiden til å gå med turer i området, hyggelige kafebesøk, et geologisk museum og ikke minst utendørs swimming pool, jacuzzi og vannsklie.. moro for store og små.
Vi hadde så vidt kommet på sikker plass når eieren av områdets båtverft kom og hilset på oss. Jon hadde fortalt at vi var i området, og den meget fargerike verftseieren inviterte oss til å besiktige hans store stolthet…et 50″ seilskip, bygget som et vikingskip etter modell av Gokstadskipet, men med alle tenkelige moderne fasiliteter og løsninger. Han har seilt båten til bl.a Norge, Danmark og Skottland og vekker naturligvis oppsikt overalt hvor han viser seg. VI fikk en herlig stund med en ekte entusiast, som evner å leve ut sin drøm…
Siste kveld med gutta for Magnus ble behørig markert på den lokale fiskerestauranten Narfeyrarstofa, med laks, dagens fisk og rødvin på menyen. Det var riktig hyggelig, etter hva jeg husker…
Det stolte skipet, før sjøsetting neste uke.
Verftseieren tok imot i lugaren om bord.
Verfseieren i passiar med Knut.
5 grader i luften og 42 i jacuzzien var herlig!
Supert badeanlegg i Stykkisholmur.
Fin daglig trim og moro….. men j..vli kaldt på toppen av sklien.
Jacuzzi for barn og voksne med 38 grader.
En meget kunnskapsrik og engasjert ung mann foreleste om geologi på det lokale museumet.
Utsikt over deler av Stykkisholmur.
Det blåste noe inn i hampen på mandag.
En helt utmerket spaghetti bolognese, om jeg må si det selv 🙂
Ennå en særegen kirke, her i Stykkisholmur.
Vakkert interiør også.
En må ikke være troende for å finne sjelefred her.
Imponerende orgel.
Parti fra Stykkisholmur.
Her ser en klart den store forskjellen mellom flo og fjære som var over 3 meter !!
Endelig, tirdag 9. juni kl 15 forlot vi Stykkisholmur havn. Vi hadde blitt godt kjent med en universitetslærer i naturmedisin fra Edinborough i poolen, og David ble med oss på første etappe tilbake til Grundarfjordur. Vi fikk etter hvert en frisk seilas og nådde 8.4 knops hastighet, og David fikk prøve seg som mannskap og styrmann i perioder.
Vi ankom vår “faste” plass i Grundarfjordur sent på kvelden og fikk etter hvert lagt til, selv om vinden gjerne ville blåse oss til havs igjen.
Det ble en sen, men god middag på båten og hyggelig prat om vær og vind, Tor og Odin og andre viktige temaer i livet.
David dro videre morgenen etter, han skulle på seminar om helbredende urter. Artig fyr, håper vi kan treffes igjen.
David lytter på gullkorn fra skipperens munn.
David satte stor pris på seilingen.
David og Knut tok ansvar.
Tilbake i Grundafjordur, etter at vinden har gått og lagt seg.
Her skjer det ikke stort…
Geir besøkte fossen like ved, mens Knut var i poolen.
Nydelig motiv, Kirkjufjell i bakgrunnen.
Kirkjufell er et av verdens mest fotograferte fjell, sier de her.
Alt om Kirkjufell.
På vei ut fjorden fra Grundafjordur.
11. juni kl 05.00 dro vi fra Grundafjordur, med ambisjoner om å seile non stop til Reykjavik. Vinden var moderat på vei ut fjorden, men det frisknet til etter hvert, og vi fikk gode vindforhold vestover og rundt neset mot syd. Tor var igjen på vår side og vinden snudde nok til at vi fikk god fart gjennom dagen. Det var kalt, bare 3-7 grader hele dagen, og vinden lå stort sett mellom 10 og 25 knop, mer utover kvelden.
Vi kjørte to timers vakter til rors, og dagen gikk raskt med seiling, soving or nudelsuppe… Artig erfaring, og lærerikt for en nybegynner.
Vi kunne se Reykjavik i horisonten.
Vakker solnedgang nær storbyen.
Tilbake i gjestehavnen i Reykjavik.
Vi oppdaget noen vibrasjoner i styringen, men med undervannskamera fikk vi raskt konstatert at det var en tangklase som hang fast i det ene roret.
Geir hoppet i våtdrakten og dukket under for å fjerne tangen.
En fornøyd, men kald skipper etter vellykket dykking.
Ymir ble liggende i havnen i Reykjavik til over helgen, så vi brukte lørdagen på å vaske og fikse småting om bord. Søndag kveld dro Knut til Keflavik for å ta nattflyet tilbake til Oslo.
Knut (og Magnus) takker for en herlig opplevelse og ønsker Geir og Marte en trygg og flott seilas videre mot Vestmannaeyir, Færøyene og Hebridene.