Rødøy – Støtt – Røst 27. – 28. juni
For en morgen! Blikkstille hav, strålende sol og noen yoga-solhilsener på brygga. I ullstillongs og T-skjorte var nok det et muntert syn, men så var vi de eneste i havna.
Seilvind var det dårlig med, så vidt krusning på overflaten da vi forlot Rødøy. Vi passerte den ene vakre øya etter den andre på vår vei mot nord. Og vi FISKET – endelig! To torsk på kort tid av samme type som beskrevet i kapittel ”Himmelblå”. Nå ligger de skivet i kjøleskapet klare for middag – og kapteinen har måttet svelge et par kameler til. Å rusle av gårde for motor er egentlig ganske avslappende. Båten går bare så fort som den går, og det er ikke fort. Vi tråklet oss igjennom smale sund. Vi møtte ingen på vår ferd, men så mange hus og gamle brygger og rester av virksomhet fra kystens storhetstid.
Fiskelykke!
Målet ble Støtt. Støtt er en øy, befolket med 30-40 personer, de har egen butikk, dieselpumpe, fergekai og verdens mest sjarmerende restaurant! En virkelig perle som tar mål av seg å servere lokal mat av ypperste klasse. Restauranten ligger i en restaurert brygge med butikk, post og telegraf, og bordene står midt i et autentisk miljø fra århundreskiftet. I tillegg er det uteservering. Det finns også en liten gjestebrygge – og for dem som ikke har ”huset på ryggen” i form av båt, finnes det pr. i dag 18 senger fordelt på to hus. Hele herligheten ligger en times hurtigbåttur fra Bodø. Ildsjelene er et søskenpar og deres foreldre i 80-årene som vi traff på butikken. Hele familien er engasjert. Hvilken herlighet! Jeg vil gjerne dit igjen. Vi bommet helt på lunsjen, som vi inntok i båten før vi var klar over hvilke godsaker som ble servert like ved. Restauranten var så ny at det ikke sto noe om det i havneguiden, men ett er sikkert: Er du/dere i nærheten så ikke gå glipp av Støtt!
Bord med utsikt. Hva med gourmetmat servert midt i den gamle butikken?
Tidlig kveld satt vi kursen mot Røst. Ikke så mye vind, men nok til å seile. Det ble en flott nattseilas i midnattsol. Vinden dabbet av noen timer slik at vi måtte gå for motor, men økte på igjen etter hvert.
Natt over Vestfjorden
Vi nærmer oss..
Klokka fem la vi til kai på Røst. Det finnes flere muligheter for å legge båten i havna. Det som står merket som gjestebrygge er den offentlige brygga langs moloen innerst i vågen. Her ligger man godt og gratis (strøm kan kjøpes), men OBS den store forskjellen på flo og fjære når du fortøyer. Andre alternativ er flytebrygga på nordsiden (babord). Dette er gjestebrygge med vann og strøm (100 kr. pr. natt). Litt lenger inn i vågen ligger Utrøst gjestehavn. Hold styrbord side innover vågen. Gode fortøyningsmuligheter ved flytebrygge, eventuelt i en bås, og fasiliteter som vann og strøm, og med en veldig hyggelig vert som driver pub på andre siden av veien med rikholdig utvalg av drikke og noe matservering. Anbefales!
Røst er spesiell. Absolutt padde flatt. Husene er godt synlige mot horisonten uansett hvorfra du kommer sjøveien. Det er mange fiskebruk og enda flere hjeller – på denne tiden for det meste tomme. Bare et og annet sted henger det tørrfisk igjen etter årets Lofotfiske. Fristelsen blir stor, og vi ber pubeieren om å få kjøpe en fisk. Vi kommer ut med to stykker i gavepakning + en haug med oppskriftshefter. Her er det bare for gourmeten å slå seg løs over grytene! Fin spasertur til kirken og kommunehuset, enkel lunsj på Quirini.
Røst har (for meg) to kjente menn: Pietro Querini og Per Fugelli. Førstnevnte var en sjøkaptein og handelsmann av veneziansk adelsslekt som havarerte med sin seilskute på vei til Flandern (Belgia) i 1431. Han kom (en smule!) ut av kurs etter et kraftig uvær, og han og flere av mannskapet berget seg i land på Røst i vinterstormen i januar 1432. De ble tatt godt i mot av lokalbefolkningen, fikk smaken på tørrfisk og har antakelig tatt god for seg av både det ene og andre øya hadde å by på! Den dag i dag er mange røstværinger både brunøyde og svarthårede. Tre måneder senerer dro gjengen av gårde med en skute full av tørrfisk, og voila! – tørrfiskeksporten til Italia var et faktum (historien litt forenklet..). Det eksporteres millioner av tørrfisk fra dette lille samfunnet hvert år, og inntekten fra tørrfiskeksporten sies å utgjøre nærmere 300.000 kroner per innbygger per år. Ikke alle kommuner i Norge kan skilte med slike beløp!
Kjendis nummer to er ”gammeldoktoren”, Per Fugelli (han med tversover’n, vet du). Han har et stort hjerte for Røst, og ble i fjor utnevnt til æresborger i kommunen. Vi traff på ham på Querini til lunsj, i ivrig og interessert prat med flere av de lokale. Han har nok bidratt til å sette Røst på kartet for mange.
Vår ferd gikk videre halvannet døgn senere. Nå i retning Værøy. Noen bilder fra Røst under:
