Da var det «endelig» Svalbard. Fint å komme frem naturligvis, det var jo en av turens delmål, men samtidig går en inn i en daglig datoløs rytme om bord etter flere døgn til sjøs. Nå må man «plutselig i gang med forberedelser til landligge, og pågående underveis aktiviteter som bøker etc. må legges litt til side.
Etter planen skulle vi bruke snaue 5 døgn på den 578nm lange etappen mellom Jan Mayen og Svalbard. Men grunnet et større lavtrykksystem manøvrerte vi rundt på sydsiden av dette, etappen endte på 7døgn og 18 timer og totaldistanse på 978nm. Statistisk går vindsystemene i retning mot Svalbard i juli, men statistikken slo ikke til i løpet av vår etappe denne gangen. Et ganske øde havområde, vi så ingen andre fartøyer på vår vei mot Svalbard.
Svalbard, øygruppe langt nord hvor Norge i.h.h.t. Svalbardtraktaten utøver herredømme og administrasjon gjennom Sysselmannen ( som nå er en kvinne), men hvor alle nasjoner har rett til å etablere opphold og virksomhet innenfor traktatens rammer. Øygruppen er et meget populært forskningsområde for mange nasjoner, bl.a. Polen har en fast forskningsstasjon med helårlig drift i Hornsund syd på Spitsbergen samt russerne som har sin «by» Barentsburg med «gruvedrift» rett øst av Longyearbyen. Spitsbergen er den største av øyene og eneste med fast bosetning, og både Longyearbyen og Ny Ålesund er lokalisert på Spitsbergen.
En «litt» buet rett sporlogg fra Jan Mayen til Svalbard…
Underveis med en snodig seilføring. Vi ligger bi for å…
….ta en bedre middagspause samt ordne litt andre småting
Å legge bi betyr at vi «parkerer» båten ved hjelp av en spesiell seilføring, og driver da sakte med sjøen og lite påvirket av vinden. Fin øvelse for å stoppe opp litt, eller om man ønsker en liten pause for andre formål. Benyttet da muligheten for en litt over standard meny til middag
Ikke alle seil / fritidsbåter som produserer nok strøm til 220v panelovner.
Kombinasjonen solceller, vind og vanngenerator sørget alltid for at batteriene var toppladet. Overskuddet brukte vi til oppvarming. Ikke mange seilbåter som produserer så mye “grønn” energi 🙂
Land i sikte beskjed fra matros, forhåpentligvis Svalbard!
Bare å stå på, snart i havn Longyearbyen…innen et døgn…
Og en av Svalbard sine spesialiteter trer frem, mange breer helt ned til sjøen.
Så var det klargjøring for havn igjen. Longyearbyen om styrbord baug.
I havn Longyearbyen tidlig på morgenen, Ymir ytterst i midtre rekke.
Det blåste friskt da vi ankom tidlig på morgenen. Vi fikk lukeparkert oss inn, med finmanøvrering i vinden, og sikret fortøyning mot nabobåt med lette skritt for ikke å vekke dem opp. Så en liten morgenbayer som ankerdram før vi gikk til ro, puuh…
Og vente på Didrik, Byhring jr., som kommer med fly i dag for å mønstre på til Tromsø.
Godt vi kunne engelsk da vi kom til denne internasjonale havn.
Longyearbyen, ikke så frodig, og heller ikke så klart vann i elven.
Bruker den korte sommeren til å vente på neste scootersesong.
Anlegg fra en nå meget redusert norsk gruvedrift på Svalbard.
Og alle menneskene står antagelig høflig og venter bak fotografen ?
Sysselmannens kontor i Longyearbyen, med sentraladministrasjonen.
Far og sønn Byhring på innsiden hos Sysselmannen.
For å reise til Svalbard i egen båt kreves det diverse godkjenninger fra Sysselmannens kontor. Man skal oppfylle krav om forsikring, overholde våpenplikt, rette seg etter strenge vernebestemmelser etc. Og man må melde seg på Sysselmannens kontor ved ankomst for registrering og videre instruks.
Denne bjørnen våget Geir seg helt bort til…
Det kullfyrte kraftverket i Longyearbyen, som ikke har nullutslipp.
Som dere ser, ikke nullutslipp fra kraftproduksjonen her.
Innestengt av cruiseskip i havna.
Svalbard har ganske mange anløp av cruisebåter fra forskjellige nasjoner gjennom den korte sommersesong. Denne var fylt opp av mellomeuropeere. Gruvedrift er nesten lagt ned, og turistnæring er en betydelig del av næringsgrunnlaget etter hvert. Dette skipet lå til kai fra 0800 – 2130, og nytt skip lå på vent og skulle inn 2200. Vi var innestengt av trossene så vi, samt de andre seilbåtene på brygga, benyttet anledningen til å komme oss ut og gå mot Ny Ålesund når det var mulighet i halvtimen mellom de to cruiseanløp.
Fri igjen, klar for å stevne videre mot Ny Ålesund, seilføring på gang.
Rundet utløpet av Isfjorden og satt kurs nordover i Forlandssundet.
Også andre seilbåter (aluminium selvfølgelig) på tur.
Lite vind, så da benytter vi anledningen til en safaritur på land på Poolepynten.
Vakrere kan det vel ikke bli…(for en båteier)
Bare se, ikke røre, igjen…
På Poolepynten i Forlandsundet er det koloni hvalross som har fast tilholdssted. Ingen fiender, så livet leves i rolig tempo. Lot seg knapt forstyrre av oss, men vi gikk ikke bort å klappet på dem, av hensyn til dyrenes velferd selvfølgelig.
Forsøk dette da vel!
Flokkens utstøtte passer på båten (for oss…).
Sånn mellomfornøyd, og kanskje ikke helt frisk?
Vi må videre mot Ny Ålesund, med breer langs sundet.
Og også på nært hold.
Nærmer oss Blomstrandbreen i Kongsfjorden, og utkikk for is etablert.
Vi la oss til langt inn mot breen og laget et godt middagsmåltid som kunne nytes «på altanen» med utsikt til breen og dens «etterlatenskaper». Etter noen timer gikk vi til andre Londonhavna / Peirsonhavna på andre siden av Blomsterhalvøya, som det når breen smeltet viste seg å være en øy, for nattstopp.
For å spotte disse, som vi ikke ønsker å seile direkte på.
Vel etablert i bassenget ved breen.
Og også en turistbåt inne ved breen for bresafari.
«Isfjell» som middagsutsikt.
Didrik hadde lyst til å prøve seg en tur utpå, men ble frarådet (av meg).
Og disse forskerne kom over for å informere om en isbjørnbinne med unge borte i lia.
Mens disse kajakkturistene inne på odden ble nok mer bekymret over isbjørnbeskjed.
Så var det å manøvrere seg ut av bukten igjen.
Ny islos etablert, som ga instruksjoner..
De fleste hindringer er bak oss nå.
Og det er klar bane rett frem der.
Tett samarbeid med utkikken.
Og her «det begynner å se greit ut» possitur.
En tur i land ved Londonhamna / Peirsonhamna.
Og en skipper vet hva han skal feste blikket på, vakkert skue.
Gamle rester av hvalkokeriet i Londonhamna.
Bukta Peirsonhamna har fått tilnavnet «Londonhavna» da det var engelskmenn som en gang lå her og drev hvalfangst og gruvedrift. Det står rester etter jernbane, brukt til å frakte uttak fra gruve til havna, et hvalkokeri hvor de kokte ut oljen av hvalkjøttet, samt et par gamle fangsthytter som nå brukes som velferdshytter for Ny Ålesund beboere.
Gamle fangsthytter, Ny Ålesund på andre siden av Kongsfjorden.
Flotte velferdshytter. Isbjørnsikre…?
Isvakt over fjorden igjen, hyggelig gjøremål.
Til kai i Ny Ålesund.
Ny Ålesund var et gammelt gruvesamfunn med gode kullforekomster. Driften ble lagt ned etter Kings Bay ulykken i 1963, etter navnet på gruveselskapet, som krevde 21 menneskeliv. Ulykken førte også til regjeringen Gerhardsens avgang, da selskapet var statseid og øverste ansvar lå hos regjeringen. Kings Bay er fremdeles et statseid selskap som ennå eksistere, og de administrere i dag Ny Ålesund. Nå er det primært forskningsaktivitet på luft, land og maritimt som forgår. Mange nasjoner deltar. Stor sommeraktivitet, mens på vinterstid er det et lite antall personell fra Kings Bay som drifter stedet. Bygningsmassen består primært av bygg fra tiden med gruvedrift, men noen nye bygg har også tilkommet.
Stedet har en flystripe, med og Kings Bay har leiet inn Luftransport for flyvninger til og fra Longyearbyen, og en fin beskyttet havn. Det finnes en pub med begrensede åpningstider, en enkel butikk, en vaffelkoisk som drives av veteranklubben, samt an sentralkantine hvor alle ansatte og beboere spiser. Det er ikke mobildekning, og heller ikke tillatt med trådløse nettverk i området, p.g.a. sensitive instrumenter som benyttes i forskning. Det finnes derfor to «gammeldagse» telefonbokser, samt kablet fiberoptisk nett til fastlandet.
Kart over hele byen
Rester fra gruvedrift.
Og info til oss nysgjerrige.
Hovedgata med gamle arbeiderboliger, i dag sommerboliger for forskere.
Stedets hotell, som fikk gode omtaler, selv før Tripadvisor kom på banen.
Postkontor var det der…
Og i dag plankefortau til gående og syklende.
Norsk Polarinstitutt sitt nyere bygg.
Vaffelkoisken åpen for kunder fra turistbåt ved kai.
Og oss på omvisning utført av Willy veteran.
Den tidligere omtalte Kings Bay ulykken krevde 21 menneskeliv. Ulykken var en eksplosjon, antagelig fra metangass. Skiftene bestod normalt av 22 mann, men denne gang var en tatt av skiftet p.g.a. idrettslig aktivitet som skulle foregå. Han var en god atlet, og ble derfor plukket ut, og denne tilfeldighet gjorde at han unngikk kveldsskiftet og den tragiske ulykken. Mannen på bildet, Willy, var mann nummer 22 på skifte. Han er med i veteranklubben og var nå tilbake på fjorten dagers opphold sammen med familie i klubbens hytte. Vi fikk omvisning av Willy, og således førstehåndfortelling om livet i Ny Ålesund samt detaljer rundt ulykken.
Arbeiderfamiliehytte.
Og vi for guidet eksklusiv omvisning.
Rørgatene ligger i kasser iver bakken p.g.a. permafrosten.
Og så er det tid for onsdagens faste «pølse og øl» 30 kr,- på «puben».
Skipperen tar med mannskap på sosial tilstelning, BINGO…
Gamle hurtigruteskip, nå turistbåt, Nordstjernen til kai for kort stopp.
Forlater Ny Ålesund, forskningsanlegg på land.
Parasailoren ga oss god fart på vestsiden av Forlandet.
Ikke sol hele veien, men vakkert på sin måte.
Neste stopp Fleur de Lys hamna, inne i Bellsund.
En eldre fangsthytte, må åpnes og utforskes.
Geir-Harald inne i hytta.
Og medbrakt «kosakk»
Utsyn over Fleur de Lys hamna, nabo til Bourbon hamna.
Svalbardrein, litt stuttere og kraftigere, og rart ganglag.
Jeg er fredet, vet du ikke skyter, men holder meg litt unna dere allikevel.
Og noen flotte vekster hardføre vekster klarer seg med kort sommer.
Gamle, men imponerende vel bevart, fangstbåter.
Isbjørnens restefat, tror ikke du får kontakt Didrik, det klarer ikke engang GH å ordne.
Bare et siste bilde av breen på Reinodden, vi sees igjen
Satt seil igjen, ut Bellsund, neste stopp Bjørnøya.
Underveis Bjørnøya, rorvakt Didrik får selskap av en sjøfugl som tar pause.
Oi, var visst litt skrått å hvile seg her også…
Bjørnøya skimtes, i tåke og frisk vind.
Og matroslosen (han som ser litt dårlig) leser plotter for skipper ser dårlig i regn.
På vei inn i Sørhamna syd på Bjørnøya, rett frem og så hardt styrbord.
Sterk strøm rund spissen av Bjørnøya.
Kjærkommen le for litt hvile og selvfisking av middag.
Og da ble det selvfisket torskemiddag med det rette tilbehøret igjen.
Setter så kurs igjen, etter 10 timer stopp i Sørhamna, denne gang destinasjon Tromsø.
Forlater sydspiss av Bjørnøya, i litt uggent vær med tørre klær.
Etter 2 døgn fin seilas fra Bjørnøya varter Nord Norge opp med sol og nydelig vær.
På vei inn Tromsøsundet.
På plass midt i sentrum.
Ankom Tromsø 23 juli klokka 02:00 i nydelig sommervær. Etter start fra Son 07 juni er 3.348 nm tilbakelagt. Starter mot Lofoten 25. juli og blir der ca 14 dager og regner med å være tilbake i Son i begynnelsen av september.